More whining!!

Hei

Først, Ikke les dette hvis du ikke vil høre mer syting fra meg. Jeg er bare nødt til å få det ut på en måte mens jeg er her, og det er på bloggen! Du kan tro hva du vil etter at du har lest dette, men hold det for deg selv, takk!

Jeg er syk! Jeg trodde først at jeg hadde allergi, men det var det ikke, så trodde jeg bare at det var fordi været er så annerledes, men det var det visst heller ikke. Nå er jeg blitt syk. Jeg vet ikke om jeg er sånn syk fordi jeg ikke trives eller om jeg faktisk er syk. For jeg har hatt kraftig hodepine, kvalme og svimmelhet siden i går. og på skolen i dag, kaldsvettet jeg og begynte plutselig og fryse. WHAT? fryse i Arizona, her hvor det er rundt 40 grader hver dag? Da må det jo være noe galt.

For at jeg i det hele tatt skulle komme meg hjem, så var jeg nødt til å dra til sykesøsteren på skolen. Jeg måtte forklare "I have to go to the nurse, I don't feel very well." Da lot læreren meg gå. jeg dro til sykesøsteren, og hun målte om jeg hadde feber og sjekket diverse greier. Så sa hun at jeg må ringe til min guardian. så jeg ringte Janice (hostmum) og hun sa hun skulle komme å hente meg. Det var greit nok det. Men jeg fikk ikke gå ut av kontoret til sykesøsteren enda. Neida, jeg måtte legge meg ned på en seng de hadde der og vente til Janice kom inn på skolen med ID nummeret mitt før jeg fikk gå. Veldig strengt.

Janice har gitt med hodepinetabletter, våt og kald klut, et stort glass vann, samtidig som jeg sniffer nesespray! Jeg føler meg nesten høy.

Apropo høy. Så var det en en jente på skolen i dag, som er to år yngre enn meg og var høy på et eller annet. Helt sykt. Hun var helt fjern og klarte ikke prate ordentlig eller stå stødig. Hun var sløv i øynene og så helt neddopet ut. Herreugd at det går an. Og hit har mamma og pappa latt meg dra? :p

Ellers så var skolen i dag som alle de andre dagene. Ikke noe forandring med andre ord. Jeg vet at alt er nytt og at jeg må venne meg til det osv. Men når jeg er drit nervøs for å dra på skolen hver morgen, og redd for at jeg ikke skal klare å henge med i timene, klarer jeg ikke å trives. Jeg har vært for spontan med mitt valg om utvekslingsår. For jeg er ikke noe god i engelsk og da er det ikke lett og studere alle fagene på engelsk. Jeg sliter med å senke skuldrene og sleppe meg løs i en samtale. Tror ikke jeg har hatt en ordentlig samtale her enda siden jeg kom, inkludert vertsfamilien. Det meste har gått i yeah, yes, no, i don't know, i'm fine, okay, hi and bye. Jeg har ikke smilt eller flirt noe som helst og har gått for meg selv. Jeg har tenkt litt og jeg har funnet ut at jeg ikke er en person som er glade i forandringer. og at jeg ikke er den personen til å være en utvekslingsstudent. Jeg tør rett og slett ikke dette. Jeg takler ikke dette like bra som jeg trodde.

Mange tenker igjen at jeg må ta tiden som trengs for å få alt på plass og ingenting vil gå på skinner ifra begynnelsen av, men jeg føler inn i meg at jeg ikke takler dette helt. Skolen er for vanskelig for meg og mine språkkunnskaper. Enkelt og greit. Jeg er senior på skolen her, men jeg tror ikke jeg tar noe seniorfag. Jeg har nå matte for 10. klassinger hjemme i norge (sophmores i usa), engelsk, historie, fotografi og grafisk design for 1vgs i norge (junior i usa). Jo jeg har tysk for seniorer Det er alt. Maten, været, folka og familien kan jeg nok leve med. Men ikke skolen! Det takler jeg bare ikke. Jeg er ikke så tøff som jeg trodde jeg var for dette, som jeg var før jeg dro hit.